Fakta om dyrepleierutdanningene

[Christian]

For å oppklare eventuelle misforståelser i forbindelse med dyrepleierutdanningene i Norge og Danmark:

Karaktergjennomsnittet for å komme inn på dyrepleierutdanningen ved NVH er høyt fordi det er svært mange søkere til studiet; det er flere søkere pr. plass til dyrepleierstudiet enn veterinærstudiet.
NVH kan ikke sette grense for karaktersnittet eller påvirke karaktersnittet på noen måte.
Regelen for NVH og alle andre høyskoler og universiteter: jo flere søkere, jo høyere snitt.

Pr. i dag er det 30 studieplasser ved NVH.

Har man godkjent dyrepleierutdanning, blir man ved søknad autorisert av Mattilsynet. Praksisen med å lisensiere dyrepleiere bortfalt i ca. 2006.
Man må selv søke Mattilsynet om autorisasjon, og man kan ikke kalle seg dyrepleier uten å ha autorisasjon.

For å arbeide som dyrepleier ved forsøksdyravdeling må man ha det såkalte Forsøksdyrkurset som gis ved NVH. Kurset avsluttes med en eksamen, og ved en bestått eksamen er man såkalt FELASA klasse B.
Dette kurset er en del av dyrepleierutdanningen ved NVH og dyrepleiere utdannet herfra er i kraft av utdannelsen kvalifiserte til å arbeide med forsøksdyr.

Dyrepleierutdanningen ved Hansenberg i Kolding er en erhvervsutdannelse på videregående nivå (kan sammenlignes med en lærlingeutdannelse i Norge). Det vil si at det ikke kreves videregående for å begynne på utdannelsen.
Utdanningen ved NVH er et høgskole på 2 år og krever generell studiekompetanse.
Til sammenligning er den svenske dyrepleierutdanningen i Skara nå 3-årig og fører til en bachelorgrad.

Man får autorisasjon som dyrepleierstudiet fra Mattilsynet om man er utdannet fra Hansenberg eller NVH. Forskjeller i utdanningsnivåer har ingen praktisk betydning i forhold til ansettelse og arbeid ved veterinære klinikker.